Ordliste

Antioksidanter
Stoffer og vitaminer som hemmer de frie radikalene, kalles antioksidanter. Alle trenger et tilskudd av antioksidanter. Antioksidanter finnes i rikelig grad i frukt, grønnsaker, frø og korn og belgfrukter. De mest omtalte antioksidanter er CoQ-10, Betakaroten, Vitamin E og Selen.

Arakidonsyre
En Omega-6 fettsyre som er utgangspunkt for dannelse av mange molekyler som deltar i regulering av stoffskiftet.

Biologisk oksidasjon
En nedbrytingsprosess hvor frie radikaler stjeler energi og kraft fra kroppens celler. Dette medfører at cellene skades og får redusert levetid. I en celle kan frie radikaler skade DNA, proteiner og cellevegger. Legevitenskapen antar at slike skader bidrar til aldringsprosessen og en rekke alvorlige plager.

Blodkoagulasjon
Blodlevring, nødvendig for å stanse blødninger ved f.eks. sår.

Blodplate
Små avsnøringer av en type celler i beinmargen. De inneholder ingen kjerne og er mye mindre enn celler. Blodplater kan klebre seg sammen til propper, og er sammen med blodkoagulasjonsfaktorer nødvendige for å stanse blødninger. Når de danner propper("tromber") inne i blodårer kan man f.eks få hjerteinfarkt eller hjerneslag.

DHA(docosahexaensyre)
Finnes i alle cellemembraner, også i hjertemuskulaturen. Viktig for cellemembranens mykhet og elastisitet.

DNA(deoksyribonukleinsyre)
Arvestoffet som ligger i alle kroppens celler.
 
DPA(docosapentaensyre)
DPA er langkjeder Omega-3 fettsyre som er viktig for leddene, samt for å holde vener og årer myke og smidige. Omtrent en tredjedel av de langkjedede Omega-3 fettsyrene som sirkulerer i blodet vårt er tilskrevet DPA som en effektiv faktor.

Enumettede fettsyrer (en dobbel binding)
Mat med enumettede fettsyrer (nøtter, oliven) kan føre til senking av det dårlige kolesterolet i blodet og redusere risikoen for hjerte-karsykdom. Bruk av enumettede fettsyrer kan ha gunstig virkning på kroppen, men omfanget bør begrenses da kaloriinnholdet er meget høyt.

Enzymer og koenzymer
Enzymer er proteinsubstanser som finnes i planter, dyr, mennesker og alle levende ting. De er nødvendige for bygging og gjenoppbygging av vev og celler. Enzymer er katalysatoren som påvirker alle levende celler fra hodet til tærne. De produseres av levende celler, men er også i stand til å opptre uavhengig. Enzymer består av minst to deler, proteindelen og kofaktordelen. Den spesielle aminosyren som utgjør proteindelen av enzymet, bestemmes av den genetiske koden. Kofaktordelen av det komplette enzymet består gjerne av enten mineraler(som kalsium, magnesium og sink) eller vitaminer, men også i noen sammenhenger både mineraler og vitaminer. Vitamindelen omtales gjerne som Koenzym.

EPA(eicosapentaensyre)
viktig for dannelsen av cellemembraner, og i oppbremsingen av betennelsesreaksjoner i kroppen.

Essensielle fettsyrer
Denne betegnelsen brukes om de flerumettede fettsyrene som Omega3 og Omega 6, og som kroppen er helt avhengig av i stoffskiftet. Kroppen kan ikke selv produsere disse fettsyrene. Omega 3 finner du i fet fisk som laks, sild, makrell. Omega 6 fins i mais, soya og solsikke. Essensielle fettsyrer har en meget gunstig effekt på kroppen..

Fettsyre
En type organisk syre. Den kan inneholde et variabelt antall karbonatomer og kan være mettet eller umettet. Fettsyrer er vanligvis bundet til andre molekyler, f. eks. glyserol, er viktige energikilder og enkelte har mange andre viktige funksjoner.

Flerumettede fettsyrer (mer enn en dobbel binding)
Omega 3 som består både av EPA og DHA fettsyrer er nødvendige for mange kroppsfunksjoner. Flerumettede fettsyrer har en gunstig virkning på kroppen.

Frie radikaler
Frie radikaler er aggressive stoffer som dannes i kroppen, først og fremst av sukker og fett vi får i oss gjennom kosten. Men også ytre faktorer som røyking, visse medisiner, miljøgifter, alkohol og tungmetaller påvirker utviklingen av frie radikaler. Frie radikaler (f. eks Oksygenradikaler og Hydriksy), trengs blant annet som stimulans for celledeling. Det er økte mengder med frie radikaler som gir problem.
Sport og fysisk aktivitet øker også kroppens frie radikaler. Enkelt sagt kan man forestille seg frie radikaler som kjemiske stråler som kan skade cellene. Dess flere stråler, desto større fare for skader. Derfor trenger vi antioksidanter som kan virke som avledere, for å styrke immunforsvaret og fange opp de skadelige strålene før de får gjort noen skade. Nettopp derfor er det viktig at vi tilfører kroppen tilskudd som kan hjelpe med å styrke immunforsvaret. Omega-3 er en god kilde til slik beskyttelse.

Harskning
Harskning er en oksidasjonsprosess - en reaksjon mellom de flerumettede fettsyrene og oksygen. Enkelt forklart er denne reaksjonen uheldig for kvaliteten på oljen - noe vi med andre ord, ønsker å unngå. Det viktigste man må unngå ved produksjon av Omega-3 er oksygen. Dette gjøres ved å dekke oljen med oksygenfri nitrogen, eller ved å legge oljen under en lukket krets av vakuum. I tillegg tilsettes vitamin E som hindrer harskningsprosessen i fiskeoljen.

Hormoner
Forbindelser som produseres i mange ulike endokrine organer(f.eks. hypofyse, skjoldbruskkjertel, binyrer og visse celler i bukspyttkjertel). Hormoner utskilles til blodbanen og utøver regulatoriske virkninger på biokjemiske prosesser andre steder i kroppen enn der de dannes. Kjemisk er de organiske molekyler av svært forskjellig struktur. Det finnes en rekke ulike hormoner.

Immunforsvaret
Er enn kombinasjon av celler og proteiner som hjelper vertsorganismen i å bekjempe og å motstå fremmede stoffer som virus og skadelige bakterier. Leveren, milten, thymus, benmargen og lymfesystemet er innbyrdes forbundet med immunforsvarets normale funksjon.

Kalori
Den mengde energi som kan varme opp ett gram vann til en grad Celsius.

Kalsium
Kalsium er godt for skjelettet, tenner, hår og negler. Kalsium er også nødvendig for nerve- og muskelfunksjonene i kroppen. For å kunne bevege en muskel eller for at hjertet skal slå trenger kroppen kalsium. Kalsium kan bidra til bedret opptak av Omega3.

Kolesterol
Kolesterol er et spesielt stoff som er livsnødvendig og uunnværlig for kroppens celler. Kolesterol er nødvendig for dannelsen av gallesyrer, som hjelper til med fordøyelsen av fett, vitamin D, kjønnshormoner og kortison. Alle celler har en cellevegg(cellemembran). Denne celleveggen består av et dobbelt lag med fettstoffer, deriblant kolesterol. Leveren danner kolesterol, men kan også fjerne det fra kroppen. Kolesterol finnes også i blodbanen. Siden fettstoffer ikke blander seg lett i vann, er kolesterol i blodbanen bundet til proteiner. Det er nivået av kolesterol i blodbanen legen måler for å vurdere om ditt kolesterol er forhøyet eller ikke.

Kollagen
En type fiberprotein som blant annet finnes i bindevev og sener.

Kortisol
Et stresshormon som utskilles fra binyrebarken. Det deltar blant annet i regulering av sukker, protein og fettstoffskiftet og kan virke dempende på visse betennelsestilstander.

LDL
Forkortelse for "light density lipoprotein" som sirkulerer i blodet. LDL inneholder ulike proteiner og fettstoffer, blant annet kolesterol. Nedslag av LDL-kolesterol i blodårer kan føre til blant annet hjertesykdom. Størsteparten av kolesterol i blodet finnes i LDL.

Lipid
En annen betegnelse på fett.

Mettede fettsyrer (enkle bindinger)
Mat med mettede fettsyrer (smør, fløte, rødt kjøtt m.m.) kan føre til høyt kolesterol og øke risikoen for hjerte,- og karsyksommer. Bruk av mettede fettsyrer bør begrenses.

Omega-3-fettsyre
(også n-3 og ω-3) er betegnelsen på en familie av flerumettede fettsyrer som alle har én dobbeltbinding på karbonatom nummer tre fra hydrokarbonenden, den posisjonen i hydrokarbonkjeden som kalles ω-3 (omega-3).
Noen av de viktigste omega-3-fettsyrene, ernæringsmessig sett, er alfalinolensyre (ALA), icosapentaensyre (EPA) og docosahexaensyre (DHA). Menneskekroppen kan ikke syntetisere omega-3-fettsyrer fra bunnen, men den kan syntetisere alle de nødvendige omega-3-fettsyrene ut i fra den simple omega-3-fettsyren alfalinolsyre. Derfor er alfalinolsyre en essensiell fettsyre som skal inntas med i kostholdet. De andre omega-3-fettsyrene som kan syntetiseres fra alfalinolsyre eller inntas via kostholdet, kalles også iblant for essensielle fettsyrer.
Omega-3 kan ha betydning for hjerte- og karsystemet, hjernen, læringsevne, hud, hår, immunforsvaret, kolesterolnivå, og mye mer. Viktige kilder til Omega-3 er fet fisk, fiskeolje og selolje, men finnes også naturlig i en del mat og i en del vegetabilske produkter som for eksempel nøtter.

Omega-6
Essensiell fettsyre som finnes i en rekke planter som for eksempel oliven og nattlysblomsten, men også i mindre mengder i fet fisk. Omega-6 i riktig kombinasjon med andre fettsyrer kan være gunstig for hud, hår, overgangsplager hos kvinner(hormonbalansen), hjertet, hjernen med mer.

Omega-7
En ikke-essensiell fettsyre som er særlig gunstig for tørr og irritert hud og tørre slimhinner. Omega-7 finnes i fet fisk og olivenolje.

Omega-9
En ikke-essensiell fettsyre som er gunstig for hjerte- og kar, og for å regulere kolesterolet. Omega-9 finnes i fet fisk, olivenolje, rapsolje, frø, nøtter og avokado.

Polyumetted fettsyre
En samlebetegnelse for flerumettede fettsyrer der det er dobbeltbindinger mellom flere karbonatomer.

Protein
Proteiner er kjemisk sammenlenkete kjeder av aminosyrer. De har mange viktige funksjoner i kroppen.

Tran
Tran er olje presset ut fra torskelever, mens naturlig Omega-3 er fremstilt fra fisken i sin helhet.

Triglyserid
Fettforbindelser sammensatt av glyserol og fettsyrer. Viktig energikilde. Viktig type lagerfett.

Umettet fettsyre
Samlebetegnelse for fettsyrer som har en eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene.

Vitamin
Samlebenevnelse for organiske molekyler som kroppen trenger, men som den ikke kan lage selv.

Vitamin A
Vitamin A, er av betydning blant annet for øyets funksjoner og nydannelse av hud og slimhinner. Vitaminet forekommer i torskelever og torskelevertran, leverpostei, melkeprodukter og eggeplomme. Dessuten inneholder gulrøtter, gule frukter og rødgule grønnsaker et stoff, karoten, som kroppen omdanner til A-vitamin. Mangel på vitamin A kan gi nedsatt syn (spesielt nattsyn) og endring i hud og slimhinner, og har også betydning for fruktbarhet og fosterutvikling, i tillegg til innvirkning på immunforsvaret. 

Vitamin D
Også gjerne kalt solskinnsvitaminet fordi kroppen selv lager vitaminet når solen treffer huden. Hjelper kroppen å ta opp kalsium. Tilstrekkelig med vitamin D gjennom hele livet er viktig for å unngå beinskjørhet i eldre år.

Vitamin E
Vitamin E er også en sterk antioksidant. Vitamin E bedrer oksygentilførselen til cellene. Den påvirker HDL - det gode kolestrolet positivt, godt for hjerte og kar, og er i tillegg godt for synet og hjernen.

VLDL
Forkortelse for "very low density lipoprotein". Inneholder forskjellige fettstoffer, men er spesielt viktig for transport av triglyserider fra leveren til andre organer.



Kildehenvisninger:
Hans Krokan; Du er hva du spiser
Andrew L. Stoll, M.D. The Omega-3 Connection, ISBN 0-684-87138-6
Artemis P. Simopoulous, Jo Robinson; The Omega Diet
Nancy Hormon Jenkins, Antonia Trichopoulou, The Mediterraniean Diet Cookbook; A Delicious Alternative for lifelog Health
Barry Sears; The Omega Rx Zone; The Miracle of the New High-Dose Fish Oil
Eve Adamson(Mass Market Paperback); The Mediterranean Diet
Rita Elkins, Kate Gilbert Udall; Flaxseed Oil: The Premiere Source of Omega-3 Fatty Acids
Donald O. Rudin; Omega-3 Oils
Helen V. Fisher; The Mediterranean Heart Diet